Arealbruken må tilpasses klimaet

Klimaendringene fører med seg mer ekstremvær. Det kan bli et problem når vi skal legge til rette for planlegging og bruk av areal, og samtidig ivareta hensynet til sikkerhet, økonomiske verdier og naturens verdier.
Flom i Akerselva.
Flom i Akerselva.
© Bård Bredesen/Naturarkivet
Økende vind, flere og større flommer, mer erosjon og ras og stigende havnivå. Dette er eksempler på forventede utfordringer i forhold til å bygge hus og infrastruktur som veier, havner og kraftledninger og for jordbruket.

Behovet for å tilpasse bruken av arealet til klimaet virker å være størst langs vassdrag, i rasutsatte områder og kystnære områder som vil bli påvirket av et stigende havnivå. For å ivareta sikkerhet og verdier kan det bli nødvendig å flytte bebyggelse og infrastruktur, eller gjennomføre omfattende fysiske sikringstiltak.

Bosted og arbeidsplass er viktig

Lokalisering av boliger og arbeidsplasser utgjør en sentral del av den kommunale klima- og energiplanleggingen. Hvor og hvordan vi bor og arbeider er viktig for bruk av energi og utslipp av klimagasser, i forhold til arbeidsreiser og fritidsaktiviteter.

Effektiv bruk av arealer og fortetting med kvalitet framstår som et av de viktige tiltakene for en klimavennlig tettstedsutvikling. Samtidig kan fortetting medføre press på grønnstrukturer og viktige områder for friluftsliv nært by og tettsteder.

Økt temperatur gir mer vekst

Økende temperaturer og lengre vekstsesong vil kunne gi muligheter for å introdusere nye jordbruksvekster og gjøre nye arealer mer egnet for oppdyrking. De samme prosessene vil medvirke til at skoggrensen hever seg og gjøre nye arealer attraktive for skogbruk. Arealer som er egnet for oppdyrking og reising av skog vil ofte også ha spesiell verdi for naturmangfoldet.

Globalt vil utvikling av fornybar energi som kan erstatte fossil energi være viktig for å redusere utslippet av klimagasser. Men flere av de fornybare energiformene, som vannkraft, vindkraft og bioenergi fra skog, er aktiviteter som krever store arealer. Det kan føre til store konflikter i forhold til naturmangfold, friluftsliv og landskap som vi ønsker å ta vare på.

Trues av nedbygging

Sammen med klimaendringene framstår nedbygging og oppstykking av leveområder som de største truslene mot naturmangfoldet. Framover vil det derfor bli en utfordring å legge til rette for planlegging og bruk av arealer, samtidig som vi ivaretar hensynet til sikkerhet, økonomiske verdier og naturens verdier i et endret klima.  

Viktige effekter av klimaendringer knyttet til arealbruk:

  • Behov for nye arealer til bebyggelse/infrastruktur, blant annet for å erstatte områder som er uegnet på grunn av flom, rasfare eller stigene havnivå.
  • Press på randsoner rundt byer tettsteder og ubebygde arealer i disse (blant annet grøntområder).
  • Behov for mer omfattende sikring av verdier i flom og rasutsatte områder.
  • Arealer som er viktige for naturmangfold, landskapsverdier og friluftsliv kan bli tatt i bruk til utbygging, landbruks- og energiproduksjon.

Mulige tilpasningstiltak innenfor arealforvaltningen:

  • Ha en langsiktig arealplanlegging og utvikling som ivaretar viktige miljøverdier.
  • Sikre arealer som gir muligheter for klimatilpasning.
  • Tilpasse fysiske sikringstiltak til miljøet (for eksempel flom- og erosjonssikring).
  • Redusere energiforbruket for å minske behovet for ny produksjon av energi.
  • Legge opp til areal- og transportmønster som fører til reduserte utslipp.
Oppdatert: 28.06.2010