Jakten på mårhund intensiveres nå i Sverige, Danmark og deler av Finland.
5,3 millioner euro i EU-midler er satt av til det treårige prosjektet som også vil gjøre det vanskeligere for skadedyret å etablere seg i Norge.
– Hensikten er å utvikle metodikk og aktiviteter for å redusere forekomsten av mårhund så mye som mulig, sier seniorrådgiver Erik Lund i Direktoratet for naturforvaltning.
Ett av tiltakene går ut på å sette opp nettverk av viltkameraer ved de viktigste rutene mårhunden benytter når den beveger seg over landegrensene, for eksempel på nordsiden av Bottenviken, i Skåne og i dalfører på grensen mellom Sverige og Norge. Mårhunden skal lokkes mot kameraene ved hjelp av et luktstoff. På den måten er det mulig å kartlegge dyrenes bevegelser, overvåke utviklingen i bestanden og ta ut individer.
Ved sikre observasjoner av mårhund er målet å fange individer ved hjelp av feller og hunder. Noen av dyrene som fanges blir sterilisert og påsatt radiosender, før de blir satt ut for å avdekke eventuelle artsfrender i området.
– Mårhunden holder seg normalt med samme partner livet ut, og enslige individer vil være svært effektive i jakten på en ny partner., sier Lund.
Prosjektet skal videreføre og utvide arbeidet som har pågått i Nord-Sverige de siste to årene. Det er også gjort flere funn av mårhund i Danmark som har vandret inn fra Tyskland, og det er et viktig mål å hindre arten i å komme til den danske øya Sjælland.
– Mårhunden er en svært dyktig og ivrig svømmer, og en svømmetur fra Sjælland til Sør-Sverige gjør den knapt nok våt i pelsen. Etablering i det frodige Sør-Sverige vil være tilnærmet katastrofalt, også sett med norske øyne, opplyser Lund.
Å utrydde mårhunden fra Finland er en uoverkommelig oppgave. Gjennom ordinær jakt tar finnene ut rundt 150 000 individer i året, og anslagsvis like mange kjøres i hjel på vegen. Finlands andel i prosjektet er å redusere bestanden så mye som mulig i de områdene som gir størst fare for innvandring til Sverige.
– Norge er nærmest som en gratispassasjer å regne i prosjektet. Dersom det lykkes vil vi nyte godt av at det ikke lenger kommer nye mårhunder vandrende østfra. Norge bidrar med et lite beløp inn i prosjektet, og vi er også representert i styringsgruppa. Det vil være et tett samarbeid med tilsvarende aktiviteter på norsk side, forteller Lund.
Direktoratet for naturforvaltning har laget en egen handlingsplan mot mårhund, for å hindre at arten etablerer seg i Norge. Mårhunden er introdusert til nordisk fauna, og kan gjøre stor skade på naturen vår. Den er altetende, og kan gjøre store innhogg i for eksempel bestander av amfibier og bakkehekkende fugl. Fordi den reproduserer raskt, og danner tette bestander, vil den være svært effektiv på å spre uønskede parasitter og sykdommer.
Samarbeidsprosjektet mellom de fire nordiske landene er en direkte oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold som forplikter partene til å ”forhindre innførsel av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystem, livsmiljø eller arter”. Det skal sluttrapporteres i 2013.