Harlekinmarihøna er et rovdyr som hovedsakelig lever av bladlus. I tillegg spiser den andre insekter, frukt og bær. Den kan også ødelegge fruktavlinger på høsten, og gjøre stor skade på bolighus ved å trenge inn i isolasjonen i veggene for å overvintre.
– Harlekinmarihøna tar knekken på arter den konkurrerer med. Norge har 54 kjente arter av marihøne. Åtte av dem står oppført som sterkt truet på den norske rødlista, og harlekinmarihøna utgjør en stor trussel mot disse, forteller Paulsen.
I Norge ble de første individene av harlekinmarihøna registrert flygende på Solli plass i Oslo i 2007. Selv om de fleste av de til nå 34 registreringene er gjort i Oslo, ser det ut til at harlekinmarihøna har funnet veien til flere byer i Sør-Norge. I Trondheim og Førde ble enkeltindivider første gang registrert i fjor, også langt i år er den registrert i Kongsberg og Haugesund.
Import av planter er en av de viktigste årsakene til at harlekinmarihøna har funnet veien til Norge. De små insektene sniker seg også med som blindpassasjerer i forskjellig gods som fraktes over landegrensene.
Harlekinmarihøna ble introdusert fra Asia til USA første gang i 1916 for å bekjempe bladlus på sitrustrær, men den ble ikke funnet etablert før i 1988. Deretter har den spredt seg raskt, og i løpet av de siste årene er den blitt den vanligste marihønearten i flere stater.
I Europa har den også hatt en eksplosiv spredning de siste fire årene, og det kommer stadig rapporter om nye land som er okkupert av denne marihøna. Både i Danmark og Sverige har den rukket å etablere seg siden de første individene ble registrert i 2006 og 2007, først og fremst i urbane områder.
Britene har kartlagt og overvåket spredningen og utbredelsen av harlekinmarihøne, takket være aktiv deltakelse fra publikum. Fra denne marihøna første gang ble registrert i 2004, har den rukket å etablere seg i store deler av England og Skottland.
– Den gode innrapporteringen i Storbritannia gir et unikt grunnlag for å forstå spredningen av en fremmed art i et nytt miljø. Dette er kunnskap som er viktig for forvaltningen, sier Paulsen.
Forskere ved Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU har benyttet dataene fra Storbritannia til å lage en modell av hvor raskt harlekinmarihøna sprer seg. Resultatene viser at det skjer med en hastighet i overkant av 40 kilometer per år. Forskningen viser også at sjansen for nyetablering, og hastigheten harlekinmarihøna sprer seg i, er avhengig av størrelsen på bestanden.Dette betyr at hyppige introduksjoner av et stort antall nye individer (over 40-50 eksemplarer) medfører høy sannsynlighet for at den etablerer seg. En stor bestand av marihøner vil dermed også øke sjansen for ny etableringer og dermed gi en høyere spredningshastighet.
Harlekin betyr å være kledd i mange forskjellige mønster og farger, og dette er en god beskrivelse ettersom harlekinmarihøna kan variere mye i utseende. Vanligvis er den oransje eller rød med 21 sorte prikker, men den kan også være helt sort med to eller fire oransje eller røde prikker. En liten hvit ”M” på panna og brune bein er andre sikre kjennetegn på denne arten marihøne.
Størrelsen varierer, men arten har en litt rundere form enn mange av de norske mariehøneartene. Den blir ca. 5-7 millimeter lang. Larven er blå/lilla med fire gule/oransje ”pigger” mellom to langsgående ryggstriper i samme farge.