Lakseparasitt fjernet fra Rana-regionen

- Parasittbekjempelsen i Rana-regionen er den største og mest krevende aksjonen som er gjennomført i Norge. Med denne friskmeldingen har vi vist at det nytter å bekjempe parasitten også i store vassdragssystemer, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning.

Stor og utfordrende behandling

Aksjonen i Rana i 2004 var utfordrende. Hele seks vassdrag var infisert med Gyrodactylus salaris. I tillegg måtte 15 mindre elver og bekker i Ranafjorden behandles med rotenon fordi de lå nær de infiserte elvene. Hele behandlingen måtte skje i en koordinert aksjon for å hindre at parasitten fra et ubehandlet vassdrag skulle kunne vandre gjennom brakkvann i fjorden og opp i et ferdig behandlet vassdrag. Hovedbehandlingen i 2004 involverte mer enn 100 personer og ble fullført på 14 dager.

(Saken fortsetter under kartet)

Kartet viser elvene som ble behandlet i tilknytning til parasitt-bekjempelsen i Rana-regionen. Elvene som er merket med rødt var infisert av Gyrodactylus salaris. Klikk på kartet for større versjon. Kart: Direktoratet for naturforvaltning.

Ranaelva og Røssåga er store vassdrag med blant annet kompliserte sideelver, dype kulper og tidevannsproblematikk. I tillegg finnes det fem kraftstasjoner i de berørte elvene. Dette var en tilleggsutfordring for Seksjon for miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet som sto for behandlingen på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.

Infiserte vassdrag i Rana-regionen

Vassdrag	Vannføring (m3/s)	Lakseførende 1 strekning (km)	Parasitten påvist	Kjemisk behandlet	Friskmeldt
Ranaelva	196	13 (56) 2	1979	2004	2009
Røssåga	119	15	1980	2004	2009
Bjerka	19	1,8 (7) 2	1980	2004	2009
Bardalselva	3,4	4	1989	2004	2009
Sannaelva	1,1	1,1	1989	2004	2009
Slettenelva	1,6	5,7	1993	2004	2009

^{1 Den oppgitte lengden gjelder hovedelva. Sideelver kan ha betydelig størrelse og lengde, men er ikke regnet med. 2 Lengden på den  lakseførende strekningen er redusert fordi vassdraget er stengt med laksetrapp.}

21 friskmeldte elver i Norge

46 norske vassdrag har vært rammet av lakseparasitten. Med friskmeldingen av de seks vassdragene i Rana er parasitten utryddet i hele 21 vassdrag.

I tillegg er tre vassdrag i Steinkjer-regionen ferdig behandlet, men foreløpig ikke friskmeldt. To vassdrag i Vefsn-regionen er også behandlet med rotenon, men er ikke friskmeldt fordi andre elver i samme region fortsatt er infisert.

- Kampen mot lakseparasitten er krevende og tar tid. Likevel nærmer vi oss sakte, men sikkert at halvparten av de smittede vassdragene er friske igjen. Nå må vi fortsette innsatsen så vi en dag kan feire at kampen mot Gyrodactylus er vunnet, sier Janne Sollie.

(Saken fortsetter under kartet)

Status for bekjempelse av G. salaris i Norge pr. 27. oktober 2009. Klikk på kartet for større versjon. Kart: Direktoratet for naturforvaltning.

Laksestammen gjenoppbygges

Etter rotenonbehandlingen er det gjort et stort arbeid for å gjenoppbygge laksestammene i regionen.

Genbanken på Bjerka har i en årrekke tatt vare på Gyrodactylus-truete laksestammer i Nordland, og har gjort det mulig å gjenoppbygge de lokale laksestammene raskt etter at vassdragene var ferdig behandlet. Statkraft har vært en sentral aktør i arbeidet.

- Arbeidet med å sikre at laksen kommer tilbake i vassdragene som er behandlet har gitt svært tilfredsstillende resultater. Ved friskmeldingen har både Ranaelva og Røssåga igjen sterke bestander av laks, sier DN-direktøren.

Ny handlingsplan

I 2008 utarbeidet DN en ny handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten G. salaris. I henhold til denne planlegges det tiltak i Vefsn-regionen med sikte på rotenonbehandlinger av de infiserte vassdragene der i 2010 og 2011. Det er av stor betydning at parasitten blir fjernet så snart som mulig i Vefsn-regionen som ligger midt mellom Rana-regionen og Namsen. 
 
Den nye handlingsplanen legger vekt på ar rotenon fortsatt vil være forvaltningens viktigste virkemiddel for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Rotenonbehandlinger skal gjennomføres i henhold til Ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger. Det skal tas utgangspunkt i at infiserte vassdrag skal behandles to ganger i to påfølgende år for å øke sjansen for å lykkes.

Kombinasjonsmetoden, dvs. bruk av surt aluminium (AlS) i kombinasjon med rotenon, skal videreutvikles med tanke på framtidige utryddelsesaksjoner. Utviklingsarbeidet skal i vesentlig grad foregå i Lærdalselvi.

Videre skal fiskesperrekonseptet videreutvikles med blant annet vurdering av elektriske fiskesperrer.

I tilknytning til bekjempelsesaksjoner mot Gyrodactylus  salaris legges det til rette for at fiskebestandene i størst mulig grad skal tilbakeføres til det de var før vassdraget ble infisert av parasitten og bekjempelsestiltak gjennomført. Dette arbeidet omfatter både genbankvirksomhet, ivaretakelse av andre fiskearter enn laks i forbindelse med kjemisk behandling og gjenoppbygging av fiskestammene etter at den kjemiske behandlingen er gjennomført.

Etter at det kjemiske behandlingstiltaket er fullført, og lakseparasitten er regnet som utryddet, starter arbeidet med gjenoppbygging/reetablering. Utlegging av øyerogn er ut fra generelle smittemessige forhold, og kostnadsmessige forhold regnet som den beste utsettingsstrategien, og er følgelig hovedstrategien for reetablering og gjenoppbygging av laksestammer fra levende genbank.