Lusa knekker laksesmolten

Lakselus hemmer veksten og øker dødeligheten hos laksesmolten. Hvis antall oppdrettsfisk fortsetter å øke, vil det føre til en kontinuerlig økning i mengden av lakselus.

Sammenhengen mellom lakselusinfeksjon hos laks og ørret og nærheten til oppdrettsanlegg er godt dokumentert. Disse undersøkelsene sammenfatter lakselusproblemet både nasjonalt og internasjonalt, og de konkluderer med at lakselus fra oppdrettsanlegg representerer en betydelig trussel i enkelte områder.

Infisert sjøørret
Ferske undersøkelser utført av blant annet NINA viser en bekymringsfull økning i antallet lakselus på sjøørret i Rogaland og Hardanger. Store mengder sjøørret er observert sterkt infisert i elvemunningene, til tross for at næringen har satt inn massive tiltak for å bekjempe problemet.

- Dette understreker at tiltakene ikke hjelper når oppdrettstettheten blir for stor, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 

- Problemet med lakselus blir forsterket ved at kyst- og fjordområder har høy tetthet av rømt oppdrettsfisk. Denne fisken kan ikke behandles mot lus og bidrar derfor ytterligere til et kontinuerlig smittepress gjennom hele året, utdyper Sollie.

Laks angrepet av lus - Copyright: John Øystein Berg
Laks infisert av lus. Foto: John Øystein Berg
Kan utrydde bestander
Lakselusa er i ferd med å utvikle resistens mot de mest brukte, og i praksis mest effektive, legemidlene. Derfor regnes den nå som en trussel på lik linje med rømt fisk og parasitten Gyrodactylus salaris.

- Med dagens omfang av oppdrettsfisk i norske kystområder har lakseluslarvene så stort potensial at de kan slå ut hele årsklasser med smolt. Dermed vil de utrydde bestander av villaks, konstaterer Sollie.

Hun understreker at oppdretterne i enkelte områder gjør en svært god jobb med synkron avlusing. Men på grunn av den store mengden fisk som er i anleggene, blir det også i slike områder produsert så mye lus at mengden som setter seg på villfisken er over skadelig nivå.

Trussel fra sykdommer
Det er all grunn til å anta at også spredning av sykdom utgjør en alvorlig trussel mot bestander av vill fisk, og at slik spredning allerede kan ha bidratt til å svekke bestander i betydelig grad. Introduksjonen og spredningen av en rekke sykdommer kan spores via aktiviteter som er knyttet til oppdrettsvirksomheten, som for eksempel flytting av fisk fra et anlegg til et annet.

– Vi vet i dag lite om hvordan sykdom virker på villaksen. Dette gjelder i minst like stor grad for sykdommer som er knyttet til oppdrett av marine arter som for eksempel torsk, sier Sollie.

Parasitter gir høy dødelighet
Nye sykdommer blir imidlertid jevnlig påvist. En av disse nye og til dels ukjente påvirkningsfaktorene er mikrosporidien (encellet organisme) Paranucleospora theridion (PT), som mest sannsynlig sprer seg ved hjelp av de kjente lakselusene Lepeoptheirus salmonis, Caligus elongatus og C. curtus. 

Denne microsporidien har trolig vært av betydning siden slutten av 90-tallet og gir nye perspektiver på konsekvensen av lakselusinfeksjoner, utover den direkte skaden fra lusa alene. Undersøkelser på vill laks, aure og gytefisk viser at dødeligheten som følge av denne parasitten er svært høy og egnet til å forklare bestandsutviklingen for vill laksefisk de siste årene.

Advarer mot vekst
I brev til Fiskeridirektoratet er både Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet tydelige på at oppdrettsnæringen ikke bør vokse før bedre tiltak mot lakselus og sykdommer er på plass. ”Veterinærinstituttet mener at en helhetlig forebyggings- og bekjempelsesstrategi for de viktigste sykdommene må på plass før næringen gis muligheter for videre vekst,” skriver de.

Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig at lakselussituasjonen i Norge kan komme ut av kontroll, hvis vi får spredning av multiresistent lakselus. Infeksjonspresset mot utvandrende vill laksesmolt kan bli mangedoblet neste vår, noe Havforskningsinstituttet betrakter som svært alvorlig.

I en høring levert til Mattilsynet kommer de blant annet med følgende anbefaling: ”Det tillates ikke økning av antall verter (oppdrettslaks/ørret) før næringen har lakselussituasjonen under kontroll.”

Oppdatert: 19.08.2009