Slåttemarkene er en av våre naturtyper med aller størst artsmangfold, men nå står de i fare for å gro igjen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har derfor sendt en handlingsplan på høring, som tar sikte på å redde de siste restene av slåttemarker.
|
|
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har tidligere gitt ut handlingsplaner for en rekke trua arter. Dette er den første handlingsplanen for en truet naturtype.
I ferd med å forsvinne
De fleste vil kalle det ei blomstereng. Fagfolkene i naturforvaltningen og forskningen bruker begrepet slåttemark. Bonden i gamle dager ville kanskje kalt det slåtteeng, bø, voll eller utslått.
Slåttemarker var tidligere vanlig over hele landet, men naturtypen er nå i ferd med å forsvinne nesten helt. Det er en naturtype som er skapt gjennom århundrers utnytting av ut- og innmark til fôr til husdyra, i ei tid da det ikke var tilgang til kunstgjødsel og kraftfôr.
Slåttemarkene er kanskje den av våre naturtyper som har aller størst artsmangfold. Her vrimler det av ulike plante- og insektarter på hver kvadratmeter. Den inneholder arter som ikke finnes i andre naturtyper.
60 prosent av våre rødlistede dagsommerfugler og mange arter av villbier er avhengige av planter som vokser i slåttemark og lignende åpne grasmarker. 1300 av artene på rødlista er knyttet til kulturlandskapet, mange av dem til slåttemark og naturbeitemark.
Tåler ikke kunstgjødsel
Slåttemarkene er en naturtype som er avhengig av at det blir slått regelmessig, seint i sesongen med ljå eller slåmaskin. Den tåler ikke kunstgjødsel. Den vil også miste en del av sitt særegne artsinnhold, hvis den over lengre tid blir beitet istedenfor å bli slått. Få bønder driver landbruk ved ljåslått i dag uten å få ekstra tilskudd.
Tilskudd til skjøtsel i kulturlandskap
Landbruksmyndighetene gir tilskudd til skjøtsel i kulturlandskap, men en del verdifulle slåttemarker faller mellom to stoler og får ingen tilskudd. En undersøkelse gjort av Bioforsk viste at tilskudd (2004 – 2007) i beskjeden grad gikk til bevaring av biologisk mangfold, og bare en liten del av dette igjen gikk til slåttetiltak.
Dette er noe som handlingsplanen søker å rette på gjennom å organisere et forvaltningssystem der landbruks- og miljømyndighetene i kommuner og fylker retter fokus spesielt mot skjøtsel av slåttemarkene og ved å sette inn ekstra tilskuddsmidler der verdifulle slåttemarker faller mellom to stoler i de ordinære tilskuddsordningene.
Bevare artsrikdommen
Planen har som mål å føre alle A-områder (svært viktige) og de fleste B-områder (viktige) av slåttemark over i aktiv skjøtsel innen 2015. De fleste av områdene som er aktuelle er kartlagt og lagt inn i Naturbase, selv om det fortsatt kreves en del registrering for å få full oversikt. Dette er viktig for å bevare artsrikdommen i denne naturtypen for fremtiden. Planen baserer seg på frivillige avtaler mellom myndighetene og grunneiere. Skjøtselen kan også utføres av frivillige organisasjoner eller andre.
Planen tar sikte på å starte skjøtsel i minst ti utvalgte pilotområder i de sørligste fylkene allerede i 2009, for så å utvide til flere fylker til hele landet er dekt innen 2015. Erfaringene fra pilotområdene skal brukes når arbeidet settes i verk i flere fylker.
Skjøtselsplanene skal baseres på kunnskap om hvordan skjøtsel skal utføres for å bevare de biologiske verdiene i området. Det skal også tas landskapsøkologiske hensyn. Det innebærer at man kanskje må konsentrere skjøtsel av flere slåttemarker som ligger innenfor et større område heller enn å skjøtte små ”frimerker” som ligger svært langt fra hverandre. Det kan også innebære at ”korridorer” som vegkanter og andre kantsoner bør skjøttes innenfor et større område for å sikre muligheter for at planter og insekter kan vandre og utveksle gener.
Noen av tiltakene som foreslås i planen: