Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår fast at flere naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet i nord vil trues av klimaendringene. De peker på vern av natur som er viktig tiltak for å møte utviklingen.
- Nordområdene er særlig følsomme for klimaendringer. Endringene ser ut til å skje raskere her enn noe annet sted på jordkloden. Konsekvensene kan bli store for naturen i nord. Derfor er det viktige signaler forskerne kommer med når de sier at vern kan være et nødvendig klimatiltak, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Vern viktig for biologisk mangfold
Ifølge forskerne kan vern av viktige områder øke muligheten til å ta vare på det biologiske mangfoldet som trues av klimaendringene.
Kalkbjørkeskoger, sumpskog, kystmyrer, samt kalksjøer i lavlandet er blant de verdifulle naturtypene forskerne mener bør prioriteres.
De understreker at det er viktig å komme raskt i gang med tiltak som kan minske de negative effektene klimaforandringene vil gi.
Sammenhengende verneområder
Ifølge forskerne er det ønskelig å verne sammenhengende områder fra kysten og gjennom dalførene i Troms og Finnmark. Slike sammenhengende verneområder eksisterer ikke i dag, men kan framover være nødvendig for å sikre spredningsveier for arter som må tilpasse seg klimaendringene.
- Når temperaturene øker tvinges noen arter til å flytte seg oppover i høyden eller nordover, dit klimaet fortsatt er slik de er vant til. En del av dem trenger da spredningskorridorer eller ”økologiske krabbefelt” for å komme seg til nye leveområder, sier Janne Sollie.
På Svalbard er store deler av øygruppen allerede vernet. Selv om klimaendringene vil få stor innvirkning på arter og naturtyper også her, vil ikke ytterligere vern beskytte naturen mot klimaeffektene i særlig grad. Forskerne peker på presisering av verneregler eller retningslinjer for ferdsel som aktuelle klimatilpasninger på øygruppen. For eksempel kan dette gjelde ferdselsregulering i områder med sjeldne planter eller ved fuglefjell i hekketida.
Klimatiltak skaper nye trusler
Satsinger på bioenergi eller økt utbygging av vann- eller vindkraft er eksempler på klimatiltak som kan skape nye trusler mot naturmangfoldet. I den nye rapporten har forskerne vurdert hvilke følger slike avbøtende tiltak vil kunne få på naturen i de nordlige delene av Norge.
De peker på at naturtyper i lauvskog, kystmyr, samt viktige ferskvannslokaliteter i lavlandet vil være spesielt utsatt. Det er stort behov for økt vern av disse naturtypene, og det haster mest med vern av lauvskog.
Økt CO2-binding
I rapporten har forskerne beregnet hvor mye karbon som hvert år bindes i vegetasjon og jordsmonn i Nord-Norge og på Svalbard. For Nord-Norges del er svaret 11 millioner tonn CO2. På Svalbard bindes det årlig rundt 0,2 millioner tonn.
CO2-bindingen vil trolig øke i takt med at klimaendringene gir økt skogvekst og skogutbredelse i nord. Likevel er usikkerhetsfaktorene mange. For eksempel vil klimaeffekter som smeltende permafrost kunne frigi karbon.
Et ledd i NorACIA
Den nye rapporten er utarbeidet på oppdrag av Norsk Polarinstitutt som er sekretariat for NorACIA-prosessen. Dette er en norsk oppfølging av Arktisk råd-prosjektet "Arctic Climate Impact Assessment”.
NorACIA skal sammenfatte og formidle kunnskap om klimaendringer, effekter på natur, effekter på folk og samfunn, samt tilpasninger til klimaendringer i den norske delen av Arktis. Direktoratet for naturforvaltning (DN) deltar i arbeidet som ledes av Miljøverndepartementet. DN leder NorACIAs arbeid knyttet opp til spørsmål om tilpasninger og avbøtende tiltak, og den nye rapporten er laget som et innspill til dette arbeidet.
NorACIA-utredningen skal være ferdig i første kvartal 2010.