Rynkerose, hagelupin, kjempebjønnkjeks, tromsøpalme, parkslirekne, kjempeslirekne, kjempespringfrø, kanadagullris, skogskjegg og platanlønn. Disse plantene sprer seg i norsk natur. Der disse plantene ikke forekommer naturlig i Norge, anser vi det for et problem. Plantene blir både importert, solgt og plantet, selv om de kan gjøre stor skade på naturen.
| Hagelupiner langs veikanten. Foto: Øystein Størkersen, DN. |
Problemet er godt synlig langs mange av landets veistrekninger, der det nå er vanlig å se prydplanter som kanadagullris, lupiner og platanlønn. Konsekvensen er at norske hjemmehørende arter, som blant annet prestekrage og blåklokke, blir fortrengt.
Men de fremmede artene er ikke bare synlige langs veiene. Også mange hageeiere planter blomster, busker og trær som kan skape problemer når de sprer seg.
| Japansk rynkerose. Foto: Øystein Størkersen, DN. |
Redusert artsmangfold
I områder der fremmede plantearter overtar, reduseres det norske artsmangfoldet. Den økologiske næringsbalansen endres, noe som medfører at dyrelivet får problemer med å finne leveområder med tilstrekkelig næring. Det finnes flere eksempler på at den fremmede arten platanlønn fortrenger forekomster av løvtrær som hassel, noe som har medført at næringsgrunnlaget for fugler og ekorn blir redusert.
Mange av de fremmede artene kan også skade økonomiske interesser, påføre mennesker fysisk skade eller hindre ferdsel i områder som tidligere var tilgjengelige. For eksempel vil fremveksten av den japanske rynkerosen på badestrender hindre ferdsel pga. store mengder torner.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener det er viktig å stanse spredningen av fremmede planteslag i norsk natur. For å lykkes er det nødvendig med en nasjonal dugnad der alle samfunnssektorer bidrar. Dersom offentlige etater, kommuner, næringslivet og privatpersoner tar tak i problemet sammen, vil vi kunne lykkes med å begrense skadevirkningene av de fremmede artene.
Forhandlere, hageeiere og andre anbefales å bidra til å hindre ytterligere spredning av disse fremmede artene ved å fjerne slike eksemplarer fra salg, hindre spredning til naturen, vurdere fjerning fra egen hage og bidra til generell bekjempning.
Årsak til spredning
Transport, handel og utveksling av arter mellom land og verdensdeler har pågått i mange århundrer. Vanligvis har dette vært til fordel for mennesker, bl.a. innenfor landbruksproduksjon.
I dag er det imidlertid globalt en voksende uro over en sterkt økende spredning av skadegjørere i naturen og i produksjonslandskapet. Dette skyldes stadig raskere og mer omfattende transport av varer, en økende globalisering av verdensmarkeder og sterk økning i antall reisende, samt faktorer som nedgang i slåtte- og beitearealer og endring av klimaforhold.
Resultatet av spredning av fremmede arter til nye områder er en ensretting av naturmiljøet over hele verden, tap av arter og genetisk mangfold, og store finansielle tap for landbruk m.fl.
Platanlønn. Foto: Øystein Størkersen, DN.
2438 påviste fremmede planter og dyr i Norge bekymrer
Også i Norge merker vi nå at fremmede arter er i sterk fremvekst og erstatter flere steder vår hjemlige flora og fauna.
Norsk Svarteliste (2007) lister 2 438 påviste fremmede planter og dyr i Norge. Blant plantene er det oppført 17 såkalte verstinger med høy økologisk risiko.
Miljømyndighetene i Norge har over flere år vært bekymret for de skadevirkninger mange av de fremmede artene har på norsk natur og de arter som lever der. Det har bl.a. resultert i at ti sektordepartementer har vedtatt en ’Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter’ (Miljøverndepartementet 2007). Strategien forplikter sektorene i Norge til å utvikle egne planer for tiltak innenfor sine virkefelt for å motvirke og redusere virkningene av fremmede arter.
Gå til:
Kontaktperson i DN:
Øystein Størkersen, tlf. 73 58 09 10 eller 930 63 971