|
Har du sett mårhund? |
Samtidig har mårhund trolig større evne til å vandre langt til nye områder og etablere seg, enn det forskerne tidligere har trodd. Arten kan derfor bli langt mer vanlig i Norge i årene som kommer.
Observasjoner av mårhund i Norge. 1. Kirkenes (1983),
Skal hindre innvandring og etablering
2. Sør-Varanger (1988), 3. Pasvik (1997), 4. Skibotn
(2007), 5. Kautokeino (2007), 6. de 4 siste i Hattfjelldal
(2007). I tillegg kommer en rekke udokumenterte
observasjoner, noen av disse er angitt med røde
prikker på kartet.
- Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil så langt som mulig hindre at mårhunder vandrer inn til Norge, og at de etabler levedyktige bestander her. Den nye handlingsplanen mot mårhund inneholder derfor tiltak mot både innvandring og etablering, sier DN-direktør
Samarbeid med Sverige og Finland er et viktig virkemiddel i arbeidet med å hindre at dyr vandrer inn fra øst. Handlingsplanen legger opp til å samordne innsatsen som gjøres mot mårhund i Norden. Den foreslår også å undersøke mulighetene for et nordisk samarbeid om forskning. Blant annet kan et felles system for DNA-analyser av felte dyr gi kunnskap om etablerte bestander og vandringer.
For å hindre at mårhunder etablerer bestander her til lands er det behov for å etablere et mer effektivt system for varsling om observasjoner, og sikre effektivt uttak av dyr.
Allerede i dag er det åpnet for jakt på mårhund hele året. Gjennom handlingsplanen skal det utvikles bedre jaktmetoder, hunder skal læres opp i sporing og jegere skal læres opp i felling av mårhund. Samarbeidet med frivillige organisasjoner skal styrkes. I tillegg vil Statens naturoppsyn (SNO) få en sentral rolle i bekjempelsen av mårhund.
Funn og observasjoner gjør følgende
Kan spre sykdommer
steder til "hot-spots" for mårhund i
Norge ifølge handlingsplanen:
Finnmark: Kautokeino
Troms: Skibotn og Diviåsen
Nordland: Hattfjelldal
Nord-Trøndelag: Stjørdal-dalføret og Grong
Mårhund er et hundedyr på størrelse med en rev. Den er et rovdyr og en alteter, og lever blant annet av egg, fugleunger, smågnagere, innsekter, frosk og padder.
I områder der arten etablerer seg, kan den gjøre store innhogg i bestandene av bakkehekkende fugler og amfibier. Dette kan bli en stor utfordring i mange våtmarksområder og sjøfuglkolonier.
Mårhund kan også spre sykdom, og er for eksempel en av hovedvektorene for rabies i Europa. Under et rabiesutbrudd i Finland på slutten av 1980-tallet ble 77 prosent av alle registrerte tilfeller funnet på mårhund. Etter utbruddet legges det fortsatt ut åte som inneholder vaksiner i et
Mårhund kan også være bærer av en bendelmark (Echinococcus multilocularis) som er farlig for mennesker. Bendelmarken er så langt ikke påvist på mårhund i Norden, men er utbredt i Sentral-Europa og finnes også i Russland.
I områder der mårhund med denne bendelmarken er etablert, er det ikke lenger tilrådelig å høste for eksempel sopp og bær fra naturen. Dette skyldes at bendelmarken kan gi alvorlig leverskade hos mennesker.
- At mårhunden kan ødelegge for fuglelivet i mange våtmarksområder er i seg selv urovekkende. Men at den kan være bærer av svært alvorlige sykdommer gjør det ekstra viktig å holde arten unna Norge. I tillegg er effektene av fremmede arter uforutsigbare, og som oftest negative, sier
Satt ut i det tidligere Sovjetunionen
Mårhund er opprinnelig en asiatisk art som ble satt ut i naturen i det tidligere Sovjetunionen i perioden fra 1929 til 1955. I årene etter utsettingen har arten spredt seg til en rekke land i Europa. Arten er påvist i de baltiske landene, Polen, Tyskland, Romania, Bulgaria, Ungarn og Russland.
I våre naboland har Finland en stor bestand. I Sverige finnes mårhunden også flere steder, men i begrenset antall.
På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de viktigste truslene mot klodens biologiske mangfold.
Også i norsk natur er fremmede arter en stadig voksende utfordring. Regjeringen har gjennom ”Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter” (2007) understreket at vi skal ha et hovedfokus på tiltak som forhindrer at fremmede arter gis innpass.
Se også:
Kontaktperson: