- Lovverket for motorferdsel i utmark må bli enklere å forstå, gråsoner må fjernes og det må ryddes opp i kommunenes sprikende dispensasjonspraksis. Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. DN har nå oversendt sin tilråding til ny motorferdsellov til Miljøverndepartementet.
Veksten i den motoriserte ferdselen i utmarka i Norge har vært stor gjennom mange år. Lovverket som skal regulere denne ferdselen er moden for revisjon. Det er på flere punkter utydelig og vanskelig å forstå, noe som har gitt rom for tolkning og en ulik praktisering fra kommune til kommune.
DN tilrår blant annet strenge regler for
barmarkskjøring som kan gjøre stor skade
i terrenget. Foto: Erik M. Ydse, SNO.
Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for naturforvaltning fikk i oppdrag fra Miljøverndepartementet å foreslå endringer i motorferdselloven.
I oppdraget het det at DN skulle bistå i arbeidet med ”å etablere en ny plattform for framtidig motorferdselpolitikk med en målsetning om å redusere omfanget av motorferdsel i utmark.”
Direktoratet for naturforvaltning sendte i juni 2007 et forslag til nytt motorferdselregelverk på høring. 863 høringsuttalelser kom inn. Disse er nå gjennomgått, og DN har levert sin tilråding til nytt lovverk til Miljøverndepartementet.
Nær 900 uttalelser kom inn da DNs forslag til regelverk for motorferdsel i utmark ble sendt på høring. Foto: Jostein Sandvik, SNO.
Hovedpunktene videreføres
I tilrådingen til departementet viderefører DN de fleste hovedpunktene fra høringsforslaget.
Noen endringer
På noen punkter i sin tilråding foreslår DN endringer sammenlignet med høringsforslaget.
Gråsoner fjernet
I arbeidet med en ny motorferdsellovgivning har DN ønsket å modernisere regelverket slik at det er tilpasset dagens situasjon. DN har også ønsket å fjerne gråsoner, slik at rammene for loven oppfattes og praktiseres likt over hele landet.
Det har også vært DNs mål å skape et regelverk som er enkelt å forholde seg til.
- Mange har opplevd at DNs forslag er en innstramming i forhold til det gjeldende motorferdselregelverket. Dette er i all hovedsak ikke riktig. Dagens regelverk inneholder mange av de samme rammene for motorferdselen som DN har med i sin tilråding, men praktiseringen av regelverket har sklidd ut i mange kommuner. Gjennom en opprydding og modernisering av lovverket håper vi at praktiseringen skal ligge nærmere lovens intensjon, sier DN-direktør
Egen prosess for Finnmark og Troms
DN mener motorferdselen må begrenses også i Finnmark og Nord-Troms, men ser det som lite realistisk å redusere omfanget og bruken av barmarkstraseer og snøskuterløyper betraktelig uten at det på forhånd er gjennomført en egen prosess for Finnmark og Nord- Troms.
I DNs tilråding ligger det derfor et forslag om et prosjekt der offentlige organisasjoner, grunneiere og andre berørte parter sammen må finne tiltak som kan snu utviklingen og redusere omfanget av kjøringen.
Praktiseringen av regelverket for motorferdsel
i utmark har variert fra kommune til kommune.
Foto: Lars Olav Lund, SNO.
- Hvis dette ikke lykkes og utviklingen fortsetter som i dag, bør en fra sentralt hold inndra løyper og foreskrive innstrammingstiltak for disse to fylkene, sier
DN legger opp til at en ny ordning for Finnmark og Nord-Troms skal være på plass i løpet av tre år. I mellomtiden vil en midlertidig forskrift gjelde i tillegg til loven, med klarere regler for hva som kan tillates, innstramming av dispensasjonsadgangen, samt strengere kontroll-, tilsyns-, og sanksjonshjemler overfor kommuner så vel som snøskuter- og barmarkskjørere.
- Finnmark har 1,5 prosent av Norges befolkning, men 25 prosent av de registrerte snøskuterne i landet. Også i Nord-Troms er det mange skutere i forhold til folketallet. Når det foreslås endringer i det nasjonale motorferdselregelverket, er det naturlig at endringene også skal gjelde i disse fylkene, sier Janne Sollie.
Se også:
Kontaktpersoner: