Tilrår opprydding i motorferdselen i utmark

- Lovverket for motorferdsel i utmark må bli enklere å forstå, gråsoner må fjernes og det må ryddes opp i kommunenes sprikende dispensasjonspraksis. Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. DN har nå oversendt sin tilråding til ny motorferdsellov til Miljøverndepartementet.

Spor etter barmarkskjøring - Copyright: Erik M. Ydse, SNO 
DN tilrår blant annet strenge regler for
barmarkskjøring som kan gjøre stor skade 
i terrenget. Foto: Erik M. Ydse, SNO.
Veksten i den motoriserte ferdselen i utmarka i Norge har vært stor gjennom mange år. Lovverket som skal regulere denne ferdselen er moden for revisjon. Det er på flere punkter utydelig og vanskelig å forstå, noe som har gitt rom for tolkning og en ulik praktisering fra kommune til kommune.

Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for naturforvaltning fikk i oppdrag fra Miljøverndepartementet å foreslå endringer i motorferdselloven.

I oppdraget het det at DN skulle bistå i arbeidet med ”å etablere en ny plattform for framtidig motorferdselpolitikk med en målsetning om å redusere omfanget av motorferdsel i utmark.” 

Direktoratet for naturforvaltning sendte i juni 2007 et forslag til nytt motorferdselregelverk på høring. 863 høringsuttalelser kom inn. Disse er nå gjennomgått, og DN har levert sin tilråding til nytt lovverk til Miljøverndepartementet.

Snøskuterkjøring  - Copyright: Jostein Sandvik 
Nær 900 uttalelser kom inn da DNs forslag til regelverk for motorferdsel i utmark ble sendt på høring. Foto: Jostein Sandvik, SNO.

Hovedpunktene videreføres
I tilrådingen til departementet viderefører DN de fleste hovedpunktene fra høringsforslaget.  

  • Motorferdsel som har klar samfunnsnytte og transport av materiell og utstyr skal være tillatt. Allment politi, redningstjeneste og nødvendig transport innen jordbruks- skogbruks- og reindriftsnæringen er direkte tillatt uten søknad, mens en kan få tillatelse etter søknad til utmarksnæring, fiskekultivering, bagasjetransport til hytter med mer .
  • Motorferdsel for fornøyelsens skyld (rekreasjonskjøring) og generell persontransport blir ikke tillatt. Det blir ikke åpnet for etablering av rekreasjonsløyper for snøskutere.i større deler av landet enn i dag.
  • Leiekjøring skal være hovedregelen for nødvendig transport av materiell og utstyr på snødekt mark etter en overgangsordning i maks 3 år etter at loven trer i kraft. Persontransport aksepteres i utgangspunktet ikke, men det kan gis tillatelse til transport for varig forflytningshemmede eller snøskutertransport ved gruppeturer for eldre og funksjonshemmede
  • Et svært restriktivt regime for barmarkskjøring opprettholdes, og tillatt kjøring skal i hovedsak være etter traktorveier.
  • Rammene for kjøretillatelser samt dispensasjoner fra regelverket, blir både tydeligere og strammere, med større krav til skriftlig begrunnelse og vurdering av skader og ulemper.
  • Motorferdselregelverket kobles til kommunens arealplanlegging ved at kommunene skal ha en kommunal motorferdselplan som angir hvor, når og hvordan motorferdsel i medhold av loven kan foregå i kommunen.
  • Det åpnes for at staten (fylkesmannen) kan føre tilsyn med kommunenes praktisering av motorferdselloven, sammen med en sanksjonshjemmel ifht. kommuner som forvalter sin myndighet i strid mod lovens rammer.
  • Kontrollmulighetene styrkes. Det legges til rette for en avkriminalisering av mindre alvorlige overtredelsene, og en skjerping av sanksjonene for de alvorlige overtredelsene.

Noen endringer
På noen punkter i sin tilråding foreslår DN endringer sammenlignet med høringsforslaget. 

  • Kommunene beholder myndigheten til å gi tillatelser etter motorferdselloven. Fylkesmannen blir fortsatt klagemyndighet.
  • Det lempes på kravene til næringskjøring. Kravene til dokumentasjon mykes opp, og det blir lettere å få tillatelse til motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring.
  • Grunneiere slipper blant annet å søke tillatelse til transport av ved og tømmer på egen eiendom.
  • Kravene til transport med luftfartøy skal fortsatt være strenge, men det åpnes for noen flere formål der kommunene kan tillate slik transport.
  • Størrelsen på motorsportsbaner begrenses fortsatt til 500 dekar, men det åpnes for at nasjonale anlegg kan være større.

Gråsoner fjernet
I arbeidet med en ny motorferdsellovgivning har DN ønsket å modernisere regelverket slik at det er tilpasset dagens situasjon. DN har også ønsket å fjerne gråsoner, slik at rammene for loven oppfattes og praktiseres likt over hele landet.

Det har også vært DNs mål å skape et regelverk som er enkelt å forholde seg til. 

- Mange har opplevd at DNs forslag er en innstramming i forhold til det gjeldende motorferdselregelverket. Dette er i all hovedsak ikke riktig. Dagens regelverk inneholder mange av de samme rammene for motorferdselen som DN har med i sin tilråding, men praktiseringen av regelverket har sklidd ut i mange kommuner. Gjennom en opprydding og modernisering av lovverket håper vi at praktiseringen skal ligge nærmere lovens intensjon, sier DN-direktør Janne Sollie.

Egen prosess for Finnmark og Troms
DN mener motorferdselen må begrenses også i Finnmark og Nord-Troms, men ser det som lite realistisk å redusere omfanget og bruken av barmarkstraseer og snøskuterløyper betraktelig uten at det på forhånd er gjennomført en egen prosess for Finnmark og Nord- Troms.

Snøskuterspor i snøen - Copyright: Lars Olav Lund, SNO 
Praktiseringen av regelverket for motorferdsel
i utmark har variert fra kommune til kommune.
Foto: Lars Olav Lund, SNO.
I DNs tilråding ligger det derfor et forslag om et prosjekt der offentlige organisasjoner, grunneiere og andre berørte parter sammen må finne tiltak som kan snu utviklingen og redusere omfanget av kjøringen.  

- Hvis dette ikke lykkes og utviklingen fortsetter som i dag, bør en fra sentralt hold inndra løyper og foreskrive innstrammingstiltak for disse to fylkene, sier Janne Sollie.

DN legger opp til at en ny ordning for Finnmark og Nord-Troms skal være på plass i løpet av tre år. I mellomtiden vil en midlertidig forskrift gjelde i tillegg til loven, med klarere regler for hva som kan tillates, innstramming av dispensasjonsadgangen, samt strengere kontroll-, tilsyns-, og sanksjonshjemler overfor kommuner så vel som snøskuter- og barmarkskjørere. 

- Finnmark har 1,5 prosent av Norges befolkning, men 25 prosent av de registrerte snøskuterne i landet. Også i Nord-Troms er det mange skutere i forhold til folketallet. Når det foreslås endringer i det nasjonale motorferdselregelverket, er det naturlig at endringene også skal gjelde i disse fylkene, sier Janne Sollie.

Se også: 


Kontaktpersoner:

  • DN-direktør Janne Sollie, tlf. 909 86 354
  • Seksjonssjef Ingebrigt Stensaas, tlf. 73 58 09 53
  • Rådgiver Frank Johansen, tlf. 73 58 05 31

 

Oppdatert: 24.09.2008