• Levende genbank
• Frossen genbank
• Hvordan drives en genbank?
• Samarbeidspartnere i genbankarbeidet

Levende genbank er fiskeanlegg hvor det drettes opp stamfisk fra laksestammer som er utsatt for forskjellige påvirkningsfaktorer:

• Gyrodactylus salaris
• sur nedbør
• innblanding av rømt oppdrettsfisk
• kronisk påvirkning av lakselus fra oppdrett
• vassdragsutbygginger

Hvorfor levende genbank?

Oppbevaring av levende fisk er et tiltak som iverksettes for de mest truede laksestammene våre. Stammer som ikke lenger kan overleve i vassdragene sikres til faren er over.

Dette er et tiltak miljøvernmyndighetene har satt i gang for å motvirke noe av den utarmingen av det biologiske mangfoldet som foregår i dag.

Ved utvelgelsen av fiskestammer er det tatt hensyn til bl.a. trusselfaktorer og eventuelle særtrekk ved den enkelte stamme.

Det er påvist særtrekk med genetisk bakgrunn hos norske laksestammer. Disse særtrekkene karakteriseres som genetiske tilpasninger til lokale miljøforhold. Krysning med rømt oppdrettsfisk kan føre til at disse tilpasningene endres. Det er derfor viktig å sikre arvematerialet fra de enkelte stammene.

Hvordan foregår arbeidet med levende genbank?

Genbanken leve­rer enten rogn til lokale kultiverings­anlegg, som så produserer fisk for utsetting, eller så kan øyerogn leveres for direkte utplanting i vassdragene for å klekkes der.

Avkommet fra de enkelte stamfiskbestandene blir satt ut i det vassdraget de er tatt fra.

Det legges stor vekt på å holde fisken fri for sykdom. All stamfisk blir sykdoms­kontrollert, og det er etablert strenge rutiner for hvordan arbeidet med fisken skal utføres, bl.a. ved håndtering av fisk og ved transport av rogn og sperm.

All rogn som skal til genbanken desinfiseres før innlegging. Ved genbankstasjonene brukes det ferskvann, fordi sjøvann ofte er infisert med furunkulose-bakterier og andre fiskesykdomsorganismer.

For å minimalisere risikoen for å spre fiskesykdommer til elvene, er det bare desinfisert rogn som eksporteres til kultiveringsanleggene.

Det er etablert tre genbankstasjoner for levende fisk (se kart). Genbankene ligger i:

• Eidfjord i Hordaland
• Haukvik i Sør-Trøndelag (se bilde)
• Bjerka i Nordland

 Direktoratet for naturforvaltning driver to av disse. Det tredje drives av Statkraft.

Kart over de 3 genbankstasjonene

Kartbeskrivelse:

• Runde prikker viser hvor laksestammene i genbankstasjonene opprinnelig kom fra
• Kvadrater viser lokalisering av genbankstasjonene for levende laks

Hvorfor frossen genbank?

Å samle inn og lagre sæd fra ville laksestammer i genbank, er et nødvendig tiltak for å sikre genmateriale og dermed ta vare på truede laksestammer. Dette arbeidet har pågått siden 1986.

Hvilke laksestammer?

Det blir lagt vekt på å samle inn sæd fra laksestammer både fra ulike landsdeler og ulike livsmiljøer. Stammer som er truet av utryddelse, som er av spesiell vitenskapelig verdi, eller som har stor verdi for fisket, blir prioritert. Laks fra ei enkelt elv, eller fra store sideelver, regnes som en stamme i denne sammenhengen.

Hvordan?

Det er et mål å få samlet inn sæd fra minst 50 individer av hver bestand. Innsamlingen gjøres i minst to år for å redusere risiko for stor overrepresentasjon av en enkelt årsklasse.

I frossen genbank, eller sædbank, blir sæden oppbevart nedfrosset på flytende nitrogen.

Vi har i dag samlet materiale fra til sammen 169 lakse­stammer, i frossen genbank. I tillegg er det lagt inn materiale fra 4 ørretstammer. Se kart.

Kartet viser geografisk fordeling av 169 laksestammer som er sikret via frossen genbank.

1. Fisken fanges i elven, oppbevares og strykes

Fisk som fanges i elvene, blir oppbevart lokalt i fiskekar inntil den blir kjønnsmoden og kan strykes. Dypfryst sæd (-196 °C i flytende nitorgen) fraktes til et sentralt lager, mens fersk sæd og ubefruktet rogn fraktes til en genbankstasjon.    

2. Befruktning

Rogn fra hver enkelt hunnfisk blir befruktet med sperm fra én hanfisk, desifisert og plassert i klekkesylindre. Rogna fra hver enkelt hunnfisk holdes atskilt under hele pro­sessen.

3. Finneklipping

Etter klekking blir hver familiegruppe holdt i separate kar inntil fisken er så stor at den kan finneklippes (ca 7 cm), i juli/august. Deretter blir familier av samme stamme slått sammen i ett fiskekar.

4. Elektronisk merking

I fiskens andre leveår, når den når smoltstørrelse, blir 30-200 individer fra hver familiegruppe individmerket med elektroniske merker.

5. Isolering

I de to neste årene blir hver generasjon holdt isolert i separate haller. Dette medfører at hver årsklasse blir holdt separat i fire år. Denne oppdelingen gjør det mulig å bekjempe eventuelle fiskesykdommer som måtte bryte ut i stasjonen, og det forenkler arbeidet med å administrere familiegrupper, årsklasser og stammer.

6. Sammenslåing

Etter fire år blir fisk fra de eldste årsklassene slått sammen, men fortsatt holdes de ulike stammene hver for seg.

Genbankmodell

Figuren viser hva som skjer med genmaterialet fra fisken fanges i vassdraget og til avkommet slippes ut i det samme vassdraget noen år senere.

Både myndigheter, organisasjoner og næringsliv arbeider med genbank for laks.

• Direktoratet for naturforvaltning administrerer og har det faglige ansvaret for genbank­arbeidet. Driften finansieres over DNs budsjett.
• Veterinærinstituttet (VI), Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim, har ansvar for den daglige drifta og den praktiske gjennomføringen av genbankarbeidet på oppdrag fra DN. VI koordinerer sam­arbeidet mellom de forskjellige aktørene som er med.
• Byggingen av levende genbank for Vest-Norge (Eidfjord) var et samarbeidsprosjekt mellom DN, Norges Bondelag, Eidfjord kommune og Statkraft. Anlegget drives av Statkraft på oppdrag fra DN.
• Genbankstasjonen for Nord-Norge (Bjerka) drives av Statkraft, mens stasjonen for Midt-Norge (Haukvik) drives av Haukvik Kraftsmolt A/S på oppdrag fra DN.
• Materialet som inngår i sædbanken lagres på GENO, Hallsteingård oksestasjon i Trondheim.
• Utvelgelse av vassdrag som skal inngå i levende genbank og sædbank foretas i samarbeid med Fylkesmennenes miljø­vernavdelinger, faginstitusjoner og universitetsmiljøer, samt lokale foreninger og institusjoner som driver kultiveringsarbeid i elvene.

Tilbake til hovedside Fisk