 |
|
|
Blyhaglforbud
| |
Direktoratet for naturforvaltning (DN) minner alle jegere om at det er forbudt å bruke blyhagl. Bly er et giftig tungmetall, og det er ikke lov å importere, eksportere, bruke eller omsette blyhagl i Norge. Det er heller ikke tillatt å ta med blyhagl over landegrensen til personlig bruk, verken inn eller ut av landet. Småviltjegere som jakter i Sverige må spesielt merke seg dette.
Forbudet mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av blyhagl ble innført i 2005. Årsaken er at bly er et giftig tungmetall med både akutte og langvarige effekter på dyr og mennesker.
Fugler og andre dyr som spiser blyhagl forgiftes, stoffet brytes ikke ned i naturen og hoper seg opp i næringskjeden.
|
| |
|
På denne siden kan du lese om:
|
 |
| Foto: Bjørn Rangbru |
|
Regelverk og kontroll
Fra 1. januar 2005 ble det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl i henhold til Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet (MD) med hjemmel i produktkontrolloven. I forskrift om utøvelse av jakt og fangst er det fastsatt et forbud mot å medbringe blyhagl under jakt. Det betyr at jegere nå verken kan medbringe eller bruke blyhagl under jakt. Siden brennecke/ slugs ikke går inn under definisjonen blyhagl, kan man fortsatt bruke disse under jakt på villsvin og rådyr.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i medhold av viltlovens § 20 hjemmel til å regulere bruk av våpen og ammunisjon til jakt. Allerede i 1991 fastsatte DN forbud mot bruk av blyhagl til jakt på gjess, ender og vadere unntatt rugde. I DNs forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst § 17 er totalforbudet om å benytte blyhagl til jakt tatt inn. I henhold til samme forskrifts § 37 har enhver som utøver jakt og fangst plikt til å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.
Når det gjelder tilsyn og kontroll med forskrifter gitt i medhold av produktkontrolloven er det Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet (MD) bemyndiger som foretar dette, jf § 8. Statens naturoppsyn er i dialog med MD om dette spørsmålet, slik at det vil være avklart før forbudet trer i kraft.
Oppsynet har hjemmel til å kontrollere jegeren når det gjelder bruk av våpen og ammunisjon under jakt. Direktoratet har ennå ikke tatt stilling til hvor langt man anser at hjemmelen går, selv om den pålegger jegeren en forskriftsfestet og straffesanksjonert plikt til å medvirke under kontrollen. Det synes imidlertid klart at patroner i våpen, og patroner som bæres åpent i for eksempel patronbelte, ”patronlommer” på bryst og eventuelt geværkolbe kan kontrolleres av jaktoppsyn. Fra kommende år vil det bli ekstra fokus på nettopp blyhaglforbudet og det er lite heldig at jegere hamstrer ekstra mengder med giftige hagl med tanke på bruk i årene som kommer.
Hvorfor forbud?
Totalforbud mot å bruke blyhagl er nødvendig for å oppnå nasjonale miljøpolitiske mål og internasjonale avtaler. Et nasjonalt miljøpolitisk mål er at utslippet av bly skal reduseres vesentlig innen 2010. Det totale utslipp av bly til luft og vann skal reduseres til naturlig bakgrunnsnivå innen 2020 som følge av norske forpliktelser i konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav.
Det er faktisk en god grunn til at blyhagl er forbudt. Bly er giftig for mennesker og dyr, det er både akutt giftig og gir skader på nervesystemet i små mengder. Bly brytes ikke ned i naturen, og det akkumuleres i næringskjeden. Fugl er særlig utsatt for blyforgiftning når de får hagl i kråsen.
Bly er en miljøgift som prioriteres for tiltak nasjonalt og internasjonalt på grunn av sine alvorlige helse- og miljøeffekter. Bakgrunnsnivåene av bly i Norge er mange steder forhøyede og flere steder ligger nivåene betydelig over naturlig bakgrunnsnivå. Blyhagl er den største kjente gjenværende kilden til blyutslipp i Norge og utgjør ¾ av det samlede blyutslippet fra kjente landbaserte kilder. For eksempel utgjorde bruken av blyhagl i 1998 en blytilførsel på ca. 232 tonn bly til jord.
Blyhagl brukes til jakt på småvilt og på lerduebaner. Jakt med blyhagl har foregått langt tilbake i tid og mengde blyhagl tilført hvert år har vært dobbelt så høyt som i dag. På grunn av langsom nedbrytning finnes disse blyhaglene fortsatt igjen i miljøet. Blytilførselen på grunn av bruken av blyhagl er fortsatthøyt og blymengden som blir tilført hvert år kommer i tillegg til de blymengder som allerede er blitt akkumulert i miljøet og som kontinuerlig frigjør bly til omgivelsene. Det er utført en undersøkelse av Miljøstyrelsen i Danmark i 1983 om blyforurensing fra lerduebaner, “Blyforurening omkring flugtskydningsbaner”. Den viste at blyhaglet akkumuleres i det øvre jordlaget og at bly etter en tid frigjøres fra haglet. En del av det metalliske blyet er da omdannet til lett løselige blysalter, som kan spres videre til vann og grunnvann eller tas opp i planter og dyr. Den danske undersøkelsen viste at 10-20 % av det nedfalne haglet ble korrodert de første 5-10 år og at de frigjorte lett løselige blysaltene på lerduebanene ble spredt videre i det økologiske kretsløpet. Undersøkelsen viste videre at avhengig av jordtype vil halvparten av haglet være omdannet i løpet av 40-70 år og at det under særlige jordforhold kan ta betydelig kortere tid, som 15-20 år. I Norge er nedslagsfeltet på mange lerduebaner fuktige myrområder. Her vil korrosjonen foregå raskere enn gjennomsnittlig nedbrytningshastighet på grunn av den høye humuskonsentrasjonen.
Alternative hagl
Stål
Motstanden mot å bruke stålhagl har i stor grad vært basert på effekter som mindre skuddeffekt, økt rikosjetteringsfare og fare for å ødelegge gamle haglevåpen. En av egenskapene til stål er at egenvekta til dette metallet er mindre enn bly, slik at et stålhagl av en viss størrelse er lettere enn et tilsvarande stort blyhagl. Dette gjør at hastigheten på stålhagl minker raskere enn på blyhagl, noe som fører til at skuddeffekten reduseres en del på skuddhold over 15-20 meter. En annen forskjeller at stålhagl er hardere enn blyhagl, og blir derfor ikke like mye deformert etter innslag i viltet. Dette gjør at sårskadene fra et stålhagl blir mindre sammenlignet med ett like stort blyhagl, noe som igjen kan redusere drapsevnen til stålhaglet.
Selv om det finnes en del momenter mot ikke å bruke stålhagl,er de moderne stålpatronene utviklet for bruk under en rekke situasjoner i mesteparten av verden. Fra skytebaner foreligger det ikke noen indikasjon på at bruk av stålhagl til leirdueskyting er mindre egnet enn blyhagl. Stålhagl vil for mange jegere bli et fullgodt alternativ til blyhagl for jakta de driver med, særlig dersom en tar høyde for eventuell rikosjetteringsfare og at det ikke skytes på for lange hold. Det er først på skuddhold over 20 meter at en virkelig merker forskjellen på stålhagl og blyhagl. På lengre skuddhold enn 20-25 meter er det likevel jegerens evner som er mer avgjørende enn haglepatronens og børsas egenskaper, i den grad at for lange skuddhold i alle tilfelle er noe den ansvarlige, humane jegeren må holde seg for god til!
Vismut – wolfram – wolfram/plast –wolfram/stål – molybden
Det har lenge vært produsert hagl av vismut og wolfram (tungsten), som har tilnærmet de samme egenskapene som blyhagl, både når det gjelder tetthet og konsistens på metallet. I de siste årene har det også dukket opp haglpatroner med molybden, samt hagl laget av blandinger i wolfram-stål og wolfram- plast. Felles for alle disse alternativene er at haglene er vesentlig mykere enn stålhagl, har en egenvekt som er nær opp mot bly, samt gir skuddbilde og skuddeffekt som er svært lik det blypatroner gir. For eksempel vil enkelthagl av wolframplast ha samme energimengde som tilsvarende store blyhagl, mens enkelthagl av wolfram-stål har høyere energimengde enn blyhagl. En sverm med wolfram-hagl vil på grunn av den høye egenvekta samle noe mer enn vanlige blyhagl (10-20 % mindre diameter på haglsvermen på normale skuddhold), uten at dette vil ha særlig stor virkning for de fleste jegerene. I enkelte tilfeller som for eksempel skudd mot vilt som sitter på bakken eller i tre kan det også være en fordel å ha god samling på haglesvermen.Italienske Clever-Mirage har arbeidet fram sin egen miljøpatron, hvor haglene består av en blanding av wolfram, nikkel og jern. Produktinformasjonen fra fabrikken advarer mot bruk av sterk trangboring og tette skuddbilder på korte hold, men gir for eksempel suveren effekt på gåsa på lengre hold.
Fram til nå har prisen på de giftfrie haglpatronene vært høyere enn tradisjonelle blyhaglpatroner. Dette gjelder i utgangspunktet for alle giftfrie haglpatroner, men i første rekke de moderne haglpatronene med vismut, wolfram eller molybden. Dette skyldes i første rekke at omsetningen av slike alternative haglpatroner har vært svært liten i Norge, slik at forhandlerene ikke har kunnet gi like gode pristilbud som på andre patroner som selges i større opplag (kvantumsrabatt). I utlandet der slike patroner er mye mer brukt enn i Norge, er prisforskjellene på for eksempel stålpatroner og vismutpatroner minimale. Det er ingen grunn til at ikke det samme kan bli tilfelle i vårt land, så snart jegerne etterspør slike produkter i så stor grad at importørene og forhandlerene er nødt til å ta hensyn til dette. Så oppfordringa til den enkelte, ansvarlige jeger er å gjøre sitt til at en får tilgang på det beste som finnes av giftfri haglammunisjon, slik at det er mulig å jakte på en mer miljøvennlig og samtidig human måte i framtida!
Testjegerprosjekt
NJFF etablerte i 2002 et testjegerprosjekt, der 100 jegere får gratis ammunisjon med alternative hagl, mot at de rapporterer resultatene inn til NJFF. Resultatene behandles statistisk av Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Oslo, og vil kunne gi en pekepinn på om alternativene tilfredsstiller jegernes krav til human avliving.
Etter sesongen 2002/2003 fikk NJFF inn 1640 rapporter om vilt som er felt med alternative hagl, og NJFF har håp om at de i løpet av 3 år skal være oppe i minst 5000 rapporter. NJFF har etter fjorårets jaktsesong trukket noen foreløpige konklusjoner, mens de endelige resultatene vil foreligge våren 2005.
De foreløpige resultatene fra testprosjektet viser følgende:
- Wismut og wolfram (tungsten) er fullverdige alternativer til blyhagl. Haglene medfører ikke fare for rikosjett og har noe bedre drepeevne på rype og skogsfugl. Disse haglene er derfor et like humant alternativ som blyhagl. Haglene kan brukes på alle type våpen uten noen forholdsregler. Det negative er at haglene koster mer enn dagens blyhagl, men kostnadene er likevel små i forhold til et ”totalt jaktbudsjett”.
- Bruk av stål og ”Hevi-Shot” medfører noe større fare for rikosjett, men faren har vært overdrevet. Disse haglene er et godt alternativ til jakt på duer, gjess og ender der skuddene stort sett er rettet opp i lufta.
De foreløpige resultatene viser at valg av hagl bør gjøres på grunnlag av type jakt og type jaktterreng.
DN vil også informere om at NJFF er i gang med å utarbeide et hefte med informasjon om blyfrie hagl. Dette er planlagt sendt ut til deres medlemmer i november/desember 2004.
Ubenyttet blyhagl
All ubenyttet blyhagl skal håndteres ut fra de alminnelige bestemmelsene om spesialavfall, jf forurensningsloven og avfallsforskriften. Ubrukt blyhagl skal leveres inn til nærmeste politimyndighet for destruksjon, jf forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Alle omkostninger forbundet med tilintetgjøring skal bæres av det offentlige. Blyhaglpatronene inneholder sprengstoff som må behandles forsvarlig av godkjente sprengstoffdestruktører. Av sikkerhetshensyn må man derfor ikke levere blyghaglpatroner til mottak for farlig avfall. Farlig avfallsmottak er ikke godkjent for å håndtere sprengstoff og ammunisjon.
Vil du lese mer?
 Tilbake til hovedside Jakt og fangst
Sist oppdatert: 01.10.2009
|
Tilbake til forsiden
|
|
|
English
Innhold
