Cartagenaprotokollen
Cartagena-protokollen om biosikkerhet er den første protokollen under Konvensjonen om biologisk mangfold. Protokollen ble ferdigforhandlet og vedtatt på det sjette partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold i 2000, men trådte formelt i kraft høsten 2003. Protokollen er juridisk bindende og skal bidra til å beskytte det biologisk mangfold fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. St. prp. 34 (2000-2001) omhandler samtykket til ratifikasjon av protokollen. Protokollen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om merking, transport, eksport og import av GMO. Direktoratet for naturforvaltning er Focal Point for Mekanismen for informasjonsutveksling under protokollen (Biosafety Clearing House), og har opprettet en tospråklig internettside med informasjon om norsk GMO-forvaltning.
Arbeidsprogram og tema
Under konvensjonen er det vedtatt arbeidsprogrammer for hovedøkosystemene: fjell, ferskvann, jordbruk, skog, tørrlandsområder, kyst og marint og øyer. I tillegg er det vedtatt tverrgående arbeidsprogrammer for bl a verneområder, teknologioverføring, og retningslinjer for bærekraftig turisme, samt retningslinjer for å hindre introduserte arter.
Tematiske arbeidsprogram
Partskonferansene har initiert syv ulike tematiske arbeidsprogram som skal fokusere på biologisk mangfold i ulike økosystemer. Arbeidsprogrammene gir konkrete føringer til partslandene knyttet til disse temaene. Arbeidsprogrammene omhandler biologisk mangfold i:
• Ferskvann (lenke til CBDs temasider)
• Fjell
• Jordbruk
• Marint og kyst
• Skog
• Tørrland
• Øyer
Tverrgående tema
Partskonferansene har også fokus på flere tverrgående tema som er viktig for å oppfylle konvensjonens målsettinger. Disse har relevans for alle de tematiske arbeidsprogrammene. Hovedsakelig korresponderer disse temaene til konvensjonens artikler 6-20. Disse temaene følges opp ulikt, noen med egne arbeidsprogram, andre med retningslinjer eller prinsipper. Tverrgående tema som har aktiviteter er:
• Tilgang til genetiske ressurser og utbyttedeling (ABS) (lenke til CBDs temasider)
• Fremmede arter
• Tradisjonell kunnskap (8j)
• Biologisk mangfold og turisme
• Klimaendringer og biologisk mangfold
• Økonomi, handel og insentiver
• Økosystemtilnærming
• Global Plantevernstrategi
• 2010-målet på biologisk mangfold
• Globalt taksonomi-initiativ
• Konsekvensutredninger
• Indikatorer
• ”Liability and redress” (art. 14(2))
• Verneområder
• Allmenn opplæring og informasjon
• Bærekraftig bruk av biologisk mangfold
• Teknologioverføring og -samarbeid
Utvekslingsmekanisme
Det er også etablert en egen utvekslingsmekanisme som skal bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap og erfaringer mellom partene. Hvert land skal ha sin egen CHM som skal synliggjøre landets aktiviteter og ressurser til utveksling av kunnskap, erfaringer og teknologi.
Informasjon om utvekslingsmekanismen
Norsk utvekslingsmekansime
En norsk utvekslingsmekanisme (CHM) under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er fortiden under utvikling. Foreløpig har Direktorat for naturforvaltning utviklet en pilot som ligger ute på det europeiske miljøbyråets (EEA) sin server. Målet er å lage en internettportal hvor man kan finne samlet informasjon om arbeid med biodiversitet i norske kompetansemiljøer innen forvaltning, forskning, frivillige organisasjoner og næringsliv.
2010-målet på biologisk mangfold
På det 6. partsmøtet i CBD ble det vedtatt et overordnet mål om: ”en signifikant reduksjon av tapet av biologisk mangfold innen år 2010”. Dette målet ble også stadfestet av verdens ledere under toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD) i 2002. Dette målet ble forsterket på den femte ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003, til ”å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010”. Under CBD har det blitt utviklet egne mål og delmål under selve 2010-målet på biologisk mangfold, samt foreslåtte indikatorer for å måle fremdriften på globalt nivå. I Europa ligger arbeidet med indikatorer og vurdering av disse til det Europeiske miljøbyrået (EEA). Det er flere initiativer internasjonalt knyttet til 2010-målet, bl.a. et globalt partnerskap mellom de viktigste aktørene innenfor indikatorutvikling, kalt ”2010 Biodiversity Indicators Partnership”. Les mer om de ulike initiativene under 2010-målet her:
Mål og delmål under 2010-målet vedtatt under CBD
Miljøverndepartementets side om 2010-målet Countdown 2010 I Norge
IUCN’s 2010-initiativ Countdown 2010
Oppfølging 2010-målet i Europa
2010 Biodiversity Indicators Partnership
Hvordan fattes beslutningene?
Representanter fra partene til konvensjonen møtes annethvert år på partskonferansen. Det finnes også et underliggende vitenskapelig og teknisk organ (Subsidiary Body on Scientific, Technical and Technological Advise, SBSTTA), som forbereder saker og rapporterer til Partskonferansen. I tillegg etableres midlertidige ekspertgrupper for å utrede spesielle problemstillinger. Konvensjonen har et eget sekretariat som er lokalisert i Montreal, Canada.
Informasjon om partskonferansene under CBD
Informasjon om SBSTTA
Hvem jobber med konvensjonen i Norge?
Miljøverndepartementet (MD) er forvaltningsmyndighet for konvensjonen, og er nasjonalt kontaktpunkt (focal point). Konvensjonen berører også de fleste departementer. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er rådgiver for MD, og er nasjonalt kontaktpunkt for Vitenskapskomiteen (SBSTTA), samt for Utvekslingsmekanismen (CHM) og det globale taksonomi-initiativet (GTI). DN deltar på både partsmøter og SBSTTA. Norge fyller ut egne nasjonalrapporter hvor landene skal rapportere hvor langt de har kommet med implementering av konvensjonens ulike deler.
Norges nasjonalrapporter
Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for at konvensjonen skal bli implementert. I Norge ble en nasjonal strategi utarbeidet gjennom Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) - Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I 2002 ble den nasjonale handlingsplanen vedtatt i Stortinget gjennom Stortingsmelding nr. 42 (2000-2001) – Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning. Oppfølgingen av disse Stortingsmeldingene gjenspeiler en stor grad av Norges oppfølging av CBD.
Sist oppdatert: 27.01.2010
|
English
Innhold
