Gjennomsnittstemperaturen på Svalbard om sommeren er pluss fire til seks grader. I februar, som er den kaldeste måneden, er gjennomsnittstemperaturen minus 12 til 17 grader. Innen 2100 forventes årsgjennomsnittet på Svalbard å ha økt med ca. tre grader i sørvest og åtte grader i nordøst. Nedbøren forventes også å øke med 10-40 prosent.
Dyr og planter som lever på Svalbard, er spesialtilpasset det kalde og ganske tørre klimaet. Mange av dem kan komme til å forsvinne når temperaturen øker, mens planter og dyr som er bedre egnet til å takle endringer vil kunne overta. Hvis permafrosten tiner og havisen smelter, vil det få stor innvirkning på naturen, men ingen vet nøyaktig hva som vil skje.
Et varmere klima vil føre til mindre havis, både i utbredelse og varighet gjennom året. Det kan få store konsekvenser for sjøfugler som alkekonge og ismåke, og pattedyr som isbjørn og sel. Selene bruker isen i perioden de får unger og ved hårfelling, mens isbjørnen stort sett lever på isen og jakter der hele året. Alle disse artene kan være truet hvis isen forsvinner om sommeren, slik mange forventer vil skje.
Mindre utbredelse av is vil føre til at plankton, fisk og dyr som finnes i havet får større leveområder. Det er mulig at fisk, hval og våtmarksfugler dermed kan få en fordel av et varmere klima. Samtidig er iskanter og åpne områder som er omkranset av is viktige områder med spesiell høy produksjon, blant annet av plankton. På den måten kan issmelting få negative konsekvenser for alt livet i havet.
Mindre is rundt Svalbard gjør øygruppen mer tilgjengelig for turisme og annen ferdsel. Det kan føre til økt slitasje i verneområder og nasjonalparker, og være en belastning for dyrelivet.
Sel, isbjørn, hvalross og andre rovdyr er spesielt utsatt for miljøgifter som hoper seg opp gjennom næringskjeden. Varmere klima og mindre havis vil høyst sannsynlig føre til økt transport av miljøgifter til Arktis. Samtidig vil miljøgifter som ligger lagret, frigjøres når is og snø smelter. Økt nedbør vil kunne øke mengden av organiske miljøgifter og kvikksølv som transporteres til området. Klimaendringene kan på denne måten få store indirekte konsekvenser.
Varmere klima fører til at havstrømmene beveger seg annerledes enn før. Varmere vann fører med seg økte mengder næringsstoffer og plankton til arktiske havområder, og øker næringsgrunnlaget for fisk og andre som spiser plankton. Torskefisken kolmule, som var sjelden før, finnes nå i store mengder i Barentshavet. I Isfjorden på Svalbard ble det nylig funnet blåskjell for første gang siden vikingtiden, og det antas at det skyldes økt vanntemperatur.
Sjøfuglene er bindeleddet mellom økosystemene i havet og på land. Endringer i sjøfuglenes utbredelse vil påvirke næringsgrunnlaget for rype, gjess, fjellrev og rein.
Isbjørnen regnes som truet, blant annet på grunn av varmere klima. På Svalbard finnes det omkring 3000 isbjørner. De siste årene er det født færre isbjørnunger, og størrelsen på de voksne dyrene er redusert. I andre deler av Arktis har vi sett at varmere vær om våren, med vekslende mildvær og kulde, har ført til økt dødelighet av ringsel, som er en av artene som isbjørn lever av.
Reinsdyr på Svalbard lever av ulike planter, og vinterstid spiser de lav når det finnes. Reinsdyrene er sårbare for klimaendringer. Det er allerede slått fast at flere dyr dør i vintre med mye nedbør, og når episoder med mildvær og regn fører til at beitene blir nediset. Det er ikke påvist noen klar effekt av høyere sommertemperatur, men vi kan ikke se bort fra at det kan bli tilfellet i framtiden.
Miljømyndighetene ved Norsk Polarinstitutt overvåker økosystemene på Svalbard i forhold til klimaendringer og andre påvirkninger, og vurderer om nye tiltak må settes i verk for å beskytte flora og fauna. Det gjelder for eksempel hvilke arter som det skal tillates jakt og fangst på, størrelsen på kvotene, i hvilke områder jakt og fangst er tillatt, og regulering av ferdsel og annen virksomhet i utsatte og sårbare områder.
I 2010
skal det utarbeides flere handlingsplaner for Svalbardområdet, blant annet en for å
beskytte isbjørn, en for trua karplanter i Colesdalen og en for å motvirke at
fremmede arter etablerer seg på Svalbard.
Arbeidet med forvaltningsplaner for de to store naturreservatene øst på Svalbard starter også opp i år. Etablering av gode systemer for overvåkning, som raskt kan avdekke endringer i naturens tilstand, er viktig. Det er dessuten viktig å forske på ulike effekter av menneskelig aktivitet i leveområder for planter og dyr.