Hva er CITES?
CITES er en internasjonal avtale som kontrollerer den internasjonale handelen (dvs når landegrenser krysses) med ville dyr og planter og deres produkter, gjennom overvåking og regulering. Målet er å tillate en bæredyktig handel - dvs. at man ikke tar ut mer fra bestandene av dyr og planter enn det de tåler.
Konvensjonen om internasjonal handel med truete ville dyr og planter trådte i kraft 1. juli 1975.
Avtalen kalles Washingtonkonvensjonen. Navnet er oppkalt etter byen hvor avtalen ble utarbeidet i 1973. En rekke land var involvert i dette arbeidet. Internasjonalt er konvensjonen best kjent som CITES, etter den engelske forkortelse av Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora.
I Norge har konvensjonen vært gjeldende siden 25. oktober 1976, og pr. august 2006 har 169 land over hele verden tiltrådt konvensjonen.
I praksis betyr det at det alltid kreves spesielle tillatelser for internasjonal transport av CITES arter, eller i visse tilfeller er det helt forbudt å handle med sjeldne dyr og planter - levende som døde. Dette gjelder alle typer produkter fra CITES arter, som skinn, fjær, tenner, medisiner osv.
Omkring 5.000 dyrearter og 28.000 plantearter omfattes av konvensjonen. Om lag 900 av dem er så sterkt truet at handel med dem er totalt forbudt. For de øvrige kreves spesielle tillatelser for inn- og utførsel.
Hvorfor CITES?
Internasjonal handel med ville dyr og planter har ført til nedgang i bestandene hos mange arter. Washingtonkonvensjonen/CITES ble inngått for å hindre at denne handelen skulle føre til en kraftig bestandsnedgang hos mange dyr- og plantearter.
Handel med ville dyr og planter er i dag en veldig lønnsom forretning. Den årlige handelen involverer på verdensbasis mange millioner dyr og planter, og omsetningen sies å være minst 250 milliarder kroner.
Hvert år transporteres millioner av levende dyr og planter over hele verden for å imøtekomme etterspørselen av kjæledyr og prydplanter. I tillegg kommer store mengder med produkter som er framstilt av dyr og planter. Også turister som kjøper suvenirer medvirker i stor grad til denne handelen.
Washingtonkonvensjonens/CITES rolle er å sørge for at ville dyr og planter, som inngår i denne handel "høstes" fra naturen på en bærekraftig måte. Uregulert handel kan føre til at mange dyre- og planterarter blir truet med utryddelse. Illegal handel er derfor en av de største trusler mot mange dyre- og plantearter.
Konvensjonen anerkjenner de enkelte medlemslandenes rett til å bestemme over deres egne naturressurser. Samtidig erkjenner medlemslandene, at et internasjonalt samarbeide er nødvendig for å beskytte visse dyre- og planterarter mot overutnyttelse i forbindelse med handel.
Hvordan fungerer CITES?
Omkring 5.000 dyrearter og 28.000 plantearter er omfattet av Washingtonkonvensjonen/CITES. Konvensjonen fastsetter forskjellige grader av beskyttelse av artene, avhengig av biologisk status og hvilken innflytelse handel kan få på statusen.
Derfor forbyr medlemslandene i fellesskap handel med arter, som er sterkt utrydningstruet. Det dreier seg om ca. 1.000 arter (de er oppført på det som CITES kaller Liste I (Appendix I)). Kun under spesielle omstendigheter kan det gis tillatelse til import eller eksport av disse artene.
Flesteparten av artene omfattet av konvensjonen, er ikke umiddelbart utrydningstruet, men kan raskt stå i fare for å bli det. Derfor er det nødvendig med nøye kontroll av den internasjonale handelen.
For å kunne inn- eller utføre disse artene, kreves særlige import- eller eksporttillatelser. Ved hjelp av dette spesielle lisenssystemet, kan den internasjonale handelen med hver enkelt art overvåkes og reguleres. Hvis trusselen mot en dyre- eller planteart vokser, skjerpes handelsrestriksjonen. Blir trusselen stor nok, kommer arten på listen over sterkt utrydningstruete arter, og all handel blir forbudt.
Konvensjonen beskytter kun dyr og planter utsatt for internasjonal handel i så stort omfang at overvåkning og regulering anses nødvendig. Trua arter som ikke er utsatt av handel, omfattes altså ikke av Washingtonkonvensjonen/CITES.
For noen arter kan selv en beskjeden handel være en trussel. Det gjelder arter som har blitt sjeldne eller trua pga. ødeleggelse av leveområder eller lignende.
Det enkelte medlemsland forplikter seg til å overholde konvensjonens regler. Det krever at det enkelte land, gjennom egen lovgivning, gjør det mulig å gjennomføre og håndheve konvensjonens bestemmelser.
Alle land som har tiltrådt konvensjonen, har forpliktet seg til å sende inn rapporter over alle inn- og utførsler av dyre- og planterarter som er omfattet av konvensjonen, årlig. Disse opplysningene brukes til en vurdering av handelens omfang og sammenlignes med artenes bevaringsstatus i naturen. Dette danner grunnlaget for regulering av handelen med de enkelte arter. For eksempel om handelen på en bestemt art skal strammes inn, totalforbys, løsnes på eller holdes på det eksisterende nivå.
Hvert tredje år møtes alle medlemslandene på partskonferanser, der inn- og utførselsbestemmelsene revidereres for en rekke arter.
Tilbake til hovedside Handel med arter CITES
Sist oppdatert: 18.08.2009
|
English
Innhold
Handel med arter