Vanda, Helsinkis nabokommune i nord, har lange tradisjoner for naturvern. Det første naturvernområdet etablert i 1946 basert på en vakker eikeskog. I 2007 økte naturvernområdene fra 2% til 6% av det totale kommunearealet. Vandas innmeldte prosjekter omhandler "kommuneplanen som verktøy", landskapsprosjektering rundt en jordtipp for rene jordmasser og fornying i allmenne prinsipper for skogvern.
Regionale utredninger og systematisk kartlegging av planter, fugler, flaggermus, flygeekorn, tresopp, sommerfugler og andre insekter ligger til grunn for kommuneplanen som ble vedtatt i desember 2007.
Naturvernområdene utgjør kjernen på 1450 ha. I tillegg kommer "Luo-områdene" på 800 ha som er spesielt viktige for naturens mangfold på lokalt nivå. Dette er små områder som ligger utenfor naturvernområdene og der spesielle skjøtselstiltak må til for å bevare naturens mangfold. Øvrige grøntområder på 5700 ha inneholder små parker, elvebakker og friluftsområder.
Planen for området rundt jordtippen i Petikko er at det skal være åpne grasmarker som for eksempel kan benyttes til terrengsykling i sør og vest områdene. I de øvrige områdene skal det plantes trær og busker slik at naturlige vekstbiotoper skapes.
Målet med all skogsvern er å ivareta skogenes mangfold og livskraft. Kartlegging av biologisk mangfold er gjennomført og utgjør et godt utgangspunkt for videre overvåkning og oppfølging av biologisk mangfold. I LOU-områdene er det åpnet for skogsvernarbeid som styrker områdets naturverdi og rekreasjonsverdi. De største enhetlige skogsområdene i Vanda er Tavastby, Petikko, Linnais, Keinby, Sjöskog, Sotungsby-Håkansbøle, Västerkulla, Kungsbacka, Alkärr og Vierumäki.
