Holstebro kommune

Kommunens tre prosjekter gjenspeiler kommunens utfordringer når det gjelder biologisk mangfold. Prosjektene er særlig rettet mot arter kommunen har et spesielt ansvar for.

Dam med Storsalamander (Triturus cristatus) og Spissnutefrosk (Rana arvalis).
Dam med Storsalamander (Triturus cristatus) og Spissnutefrosk (Rana arvalis).
© Holstebro Kommune

Leverområder for amfibier

At tjern gradvis blir til myr er en naturlig prosess, men for amfibiene er dette en trussel når deres leve og ynglesteder forsvinner. For å forbedre forholdene til stor vannsalamander, spissnutefrosk, løkfrosk og strandpadde skulle Holstebro rense opp 25 tjern. Kommunen har nådd sin målsetning og vel så det. Nå finnes 55 tjern og dammer amfibiene kan leve og formere seg i. Se også foredrag holdt i Vanda (se høyremarg).

Bevaring ved skjøtsel

Holstebro kommune kjennetegnes av mange store og små elveløp. Langs elvedalene ligger lave engområder som tidligere ble utnyttet til beite. På grunn av endringer i landbruket gror områdene langsomt igjen av piletrær. Engene inneholder stor grad av biodiversitet med blandt annet orkideer, engblom og hjertegress. Foruten flora omfatter engene et rikt insekts- og fugleliv. Derfor satte kommunen i gang beiteprosjekter med sau, hest og andre dyr for å bevare disse lokalitetene. 50 prosent av målområdet er nå under en form for skjøtsel. Angående de øvrige områdene har kommunen etablert kontakt med grunneierne.

Fisk i elveløp

Tidligere var dambruk for fiskeproduksjon svært vanlig i Danmark. Ved avvikling av demninger og gjenskaping av opprinnelig elveløp, vil Holstebro kommune bidra til å forbedre passasjeforholdene til laks, ørret og ”lampretter” i vannløpene. Ved minst fire sperringer skal fiskene igjen få fri adgang til gyteplassene.

Oppdatert: 01.02.2011